OM 'BAKOM CLOWNENS MASK' av CONNY LARSSON

En vurdering, av Robert Priddy

Hjernevasking. Som alle kan få lese i denne oppsiktsvekkende boken, har Conny Larssson overlevd en av de mest subtile og farlige former for trossystem som finnes nå for tiden, en religiøs bevegelse som driver med selvpålagt hjernevasking. en av dem. Det har også jeg. Hjernevasking er mye mer utbredt og har flere former enn de fleste er klare over. Folk flest ville si seg enig i at hundrevis av millioner i den gamle Sovjetunionen ble hjernevasket om Stalin og Vesten, og at kineserne ble hjernevasket om Formann Mao og verden under kulturrevolusjonen. Poenget er at de som er hjernevasket ikke er seg bevisst at de er det, ikke minst fordi så mange andre rundt dem er i samme båt som forsterker deres oppfatninger og kan utøver en kontinuerlig gruppepress uten at de fatter at de faktisk gjør det.

Det å være 'hjernevasket' når det gjelder mange ulike saker er ikke helt ualminnelig i verdenen idag, men det er når dette foregår systematisk innefor en altomfattende doktrine eller 'lære ' - og i en noenlunde lukket sirkel, sekt eller samfunn - at det blir farligst. Den mest subtile form for hjernevasking er avhengig av selv-suggesjon... man gjør jobben selv ved å følge lærerens instrukser, som alltid innebærer strenge leveregler. Det er slik Sai bevegelsen fungerer. Conny's bok fremstille denne prosessen fra et indre synsvinkel, og på en glimrende og faktisk spennende måte.

Etter mange sterke opplevelser og medfølgende desillusjoneringer i livet, adopterte Connie til slutt Sai Baba-legenden, -læren og -mytologien. Det gjorde han fullt ut. Hele prosessen med å bli en blind tilhenger av Sai Baba hviler på EN grunnleggende tro. Når en først godtar dette - at Sathya Sai Baba er Selve Guddommen på jorda - følger resten med. Alle MÅ tro for å tilhøre Sai-organisasjonen at Sai Baba er guddommelig og derfor ufeilbarlig (det forlanges i Charteret, og de som avviser det ekskluderes fra å bli medlemmer). Ingen aksepteres egentlig av tilhengerne flest, hvis en ikke tror på at Sai Baba er hva han hevder å være, nemlig Den inkarnerte Gud, allvitende og allmektig, guden over alle guder, og ved hans føtter havner alle bønner til sist... selve Faderen som sendte Jesus! Ikke minst må alle ledere (i organisasjonen) tro helt fast på dette, i det minste utvendig.. Det gjorde Conny visstnok fullt ut, og jeg aksepterte kravene også, til tross for at jeg hadde visse reservasjoner om noen av Sai Babas påstander om seg selv. Bare etter en tiår fant jeg mange konflikter mellom trossetingene, og mellom Sai Babas egne ord og handlinger, at jeg måtte kjempe med tvil om hans gudommelig og sannferdig natur.

Hvordan kan en tro noe slikt? Conny var en åndelig søkende med mange uvanlige erfaringer. Slike erfaringer er en sterk trekkplaster, ved siden av de attraktive trekk og mange gode anbefalinger som bygger opp under dette. Slike såkalte 'paranormale fenomener' ligger stort sett langt utenfor vitenskapelig studie og kunnskap fordi de er intenst personlige og subjektivt unike, men samtidig har de mange likheter og felles varemerker. Disse kan lett føre en til gradvis å akseptere et slikt trossystem, og Sai Baba-systemet har sitt grunnlag i den eldste og mest sofistikerte åndelige verdenstradisjon helt fra skriftene i det eldgamle India og videre. Etter mange skuffelser , gikk Conny til slutt inn for hele Sai Baba-læren. Den er avhengig av EN grunnleggende tro. Når en først aksepterer det, følger alt det andre av det. En viktig konsekvens av denne grunnleggende troen er at det kommer bare godt fra Sai Baba (qua Gud), og alle dårlige ting, all individuell lidelse, kommer av den individuelle, menneskelige synd, og ikke fra Gud i det hele tatt.

Conny var ikke i stand til å tenke ondt om sin guru, Sai Baba, kunne ikke kritiserer ham eller tro at noe han gjorde var galt. Slike er det for all Sai Baba tilhengere, noe som er det samme i alle personlighetskultus. Dette er hovedtanken og selve kjernetroen i all religiøs fundamentalisme, i all religiøs kult-atferd. Her beskytter den også Sai Baba til og med fra det minste lille smule av kritikk (fra dem som tror han er Gud). Det anses for å være en ond synd å beskylde Gud på noen måte. SB lærer at en aldri skulle kritisere eller si dårlige ting om noen, fordi Gud er i alle (dvs. han sier at han, Sai Baba, er inni alles hjerter). Så hvis du kjenner etter i hjertet, snakker du formodentlig alltid med Sai Baba og ingen andre. Det fører lett til fanatisme og en slags mental forstyrrelse, særlig hos dem som er sårbare og uformede. Conny var ekstra sårbar på grunn av opplevelser tidlig i livet, som han forteller om ved å blottlegge psyken med en ærlighet en sjelden ser. Og hva mer er, det skulle på mange måter gi gjenklang hos alle dem som klarer å gå gjennom dype, smertefulle, personlige forandringer i livet.

Ifølge hans egen proklamasjon er alt Sai Baba gjør guddommelig perfekt og rent. At Conny ble lurt inn i et seksuellt forhold til Sai Baba er utvilsomt sjokkerende og taler sitt eget språk. Men, for tilhengerne, uansett hva Sai Baba gjør (tydeligvis også uansett hvor galt eller kriminelt det måtte være) må en rasjonalisere at det er godt og at det uttryker den ultimate visdom fra Sai Babas side. Dette obligatoriske aksiomet bidrar sterk til å forklare hvorfor Sai-organisasjonen gjør sitt ytterste for å ignorere eller dekke over de verdensomspennende beskyldningene om at Sai Baba er en sex-misbruker og -overgriper, en pedofil og også en medskyldig i kaldblodige henrettelser og dekkhistorier. Det er så enkelt som det! I tillegg kommer selvfølgelig at seks indiske statsministre og fire indiske presidenter, så vel som mange toppdommere og embetsmenn i hele India, tilber Sai Baba som Gud! De kan annulere enhver rettssak mot Sai Baba. Mot slike krefter, fremstår Conny gjennom sin skrivning som en meget modig og frittalende formidler av sannheten.

Sai-bevegelsens beskaffenhet som en stadig mer hemmelighetsfull og spesiell kult:
Conny's historie viser på en treffende mate hvor utrolig vanskelig det kan bli å bryte med en bevegelse som har vært ens hovedinteresse og nærmest ens hjemsted i en tiår eller mer.
Hjernevasking foregår innenfor stramt kontrollerte kulter med persondyrkelse, men kan like gjerne skje med mennesker som lever i storsamfunnet eller i et bredt kulturelt miljø. Ingen kan leve uten noen slags form for tro, men disse kan variere mye i hva slags følger de får for folk. Poenget er at pr. definisjon og fakta, er de som er hjernevasket ikke klar over at de er det. Dette er tilfellet innenfor Sai-organisasjonen - og den bredere bevegelsen utenfor den. Bevegelsen er ikke en tett kult, men oppsto på grunn av to hovedfaktorer:
1) personlige opplevelser av subjektiv natur, fra uvanlige drømmer til helbredelser, og det som oppleves som ekstraordinært, paranormale hendelser som kalles mindre og større mirakler.
2) Tiltrekning til en tiltalende, påstått 'universell' doktrine om kjærlighet, fred og verdier sammen med fundamentalistisk og meget kompleks, mystisk 'åndelig lærdom'.

Vi kan se meget klart fra Connys historie, at når noen tar disse tingene alvorlig, blir de trukket lenger inn i den indre, avstengte Saikult-verdenen. De har ofte lyst til å bo fast i - eller så nær til ashramer - der alle rundt dem deler de samme illusjonene etc. (Bl.a. at verden som oppfattet av sansene er egentlig bare er illusjonen! Også at Sai Baba kan frelse de han vil fra all lidelse, fra det onde og fra å bli født på nytt etter døden o.s.v.) Mange av dem som kjøper seg inn i ashramet blit etterhvert skuffet og oversett and mange har endt opp med å angre dypt på det i tidens løp. Selvmord blant utlendinger som bor der - ofte dreier det seg om ensomme eller eldre damer - er hyppigere enn en ville vente. Selv etter det mange og varierte verdensomspennende avsløringene om Sai Baba, er bare en brøkdel av de fastboende blitt bevisst sannheten om det. Utlendingene som blir frosset ut eller kastet ut av ashramet i økende grad er kanskje de som lettest finner ut av det . Conny og jeg kan prise oss lykkelige at vi har 'overlevd' alt dette både mentalt og emosjonellt mer eller mindre uten varig men.

Om meg: Hvorfor ble jeg med i bevegelsen? Arthur Koestler sa: "Helt siden jeg gikk på skolen har jeg hvert eneste år aldri sluttet å undres over hvilket fe jeg hadde vært i året som var gått." Selv om jeg var blitt forsker og lærer i filosofi, og hadde et veldig kritisk sinn, ble jeg en såkalt åndelig søkende helt fra de tidlige seksti-årene på grunn av uforklarlige og (for meg) svært uforståelige og spennende opplevelser. Jeg var med å grunnla Sai Organisasjonein i Oslo og etterhvert tok på meg å være landsleder i Norge (ca. 15 år offisielt), hovedsaklig fordi ingen ellers hadde blitt så kjent med Sai Baba som jeg eller var villig til å påta seg ansvaret. Jeg hadde kontakt med India helt siden min ungdom. Akkurat som Conny hadde jeg kjennskap til mange av de tingene som vitenskapen for det meste påstår ikke kan forekomme. Dette trakk meg mot å lette etter svar i østlig filosofi, buddhisme og hinduisme, så til India. Det er en for lang livshistorie til å fortelle nå, noe av den prossessen skrev jeg om i en pro-Sai Baba-bok, som først ble utgitt i 1994. De som ønsker å vite om hvordan en kommer inn i Sai-organisasjonen - og hvordan en senere kan trenge igjennom bedraget - kan lese de to bøkene jeg har utgitt - pro Sai Baba-boken er 'Source of the Dream', og anti Sai Baba-boken er 'End of the Dream' som også finnes on-line på min webside. Selv om vi kommer fra ganske forskjellige bakgrunner, har Connys og mine synspunkter angående Sai Baba og alt han representerer løpt sammen. Hans livshistorie er meget rørende, og hans veldig fargerike beretning om sin søken - med sine høydepunkter og fallgruber, er sikkert en som de fleste modne mennesker kan forholde seg til.

Personlighetskultus: For å nevne noen slike karismatiske individer som dyrkes som guddommelige eller til og med som gud, har vi Pastor Moon og Maharishi Mahesh Yogi, for ikke å nevne Stalin, Mao, Kim Il Sung o.l. Sai Babas tilhengere hevdes å omfatte 30 millioner, 60 millioner og i blant enda mere! Ingen har noen gang telt disse, for alt er ren gjetning, basert utelunnkende på Sai Babas egne absurde uttalelser. Men myten har dessverre vært gjentatt often nok til å få de fleste som skrive om saken å gjengi den! Virkeligheten er kanskje nok under 10 millioner som er mer eller mindre troende. Organisasjone har i hvert fall ikke mere en 20,000 medlemmene utenfor India og Indiske samfunn i utlandet. Men det ER mange likevel.

Anonymitet: Blant de flere tusener meddellelser fra tilhengere og kritikere som er kommet til meg direket eller indirekte (f.ekes. ved e-mail og fra såkalte bulletin boards på Yahoo og lignende, gir et fåtall address eller telefon nr. og det er fra de som støtter exposeen. Mange avhoppere som var kjente i Sai bevegelsen har stått frem, og folk kan relativt lett finne ut hvem de er. MEN, nærmere 95% av de som angriper kritikerne som fortelle sannheten er helt anonyme (uten et navn engang) slik at det er ingen måte å vite hvem hven disse personenen virkeleige er.

Sai Baba oppfattes som en alt-vitende BIG BROTHER, som han har forsikret mange ganger i offentlige taler at han ER! Absolutt ingenting kan sjules fra ham, iflg. ham selv og tusener av tilhengere! Hundrevis av bøker på engelsk alene fortelle historier for å bekrefte dette. Mange som skriver til meg og andre aktivister foretrekker ikke å gjøre seg kjente... og dette av forståelige grunner. En del er personer som er blitt seksuellt misbrukt av Sai Baba, men som ikke kan takle belastningen av å offentliggjøre sine navn. Dette er en kjent fenomen, og bør være helt forståelig selv for dem som aldri har vært misbrukt.

Mange andre som lider på ulike måter som resultat av deres engasjement mes Sai Baba søker støtte hos oss, vil vite mere, vil fortelle sine historier o.s.v. men relativt veldig få av dem vil stå frem av hensyn til arbeidsforhold, frykt for latterliggjøring og tapte muligheter i samfunnet som følge av å ha blitt lurt av en guru. Likevel har godt over 100 personer offentliggjort sine meget troverdige historier om bedrag og det som verre er fra Sai Baba og sin Organisasjon.

En sluttbemerkning: Om den 'ubetalelige grønne diamanten' so Sathya Sai Baba lot osm at han "materialiserte" og gav til meg ip[ 23/12/19: det er en lysende grøn sten innfattet i en gullring formet som en lotus. Den er ganske imponerende å se på. Dette er en av de mest verdsatte av alle amulettene som angivelig skal ha magiske krefter etc etc. På symposiet bekreftet Øjvind Kyrø hvordan den ble åpnet av hr. Peter Hertz, dronning Margrethes juveler, og resultatet av analysen/prøvingen. En syntetisk saffir, med grøn sølvpapir skjult bak stenen, og verdt bare ca. US$10 i Indien på den tiden! Gullet var faktisk ekte 18 carat, men var også relativt billig i Indien på denne tiden. Hovedpoenget er at samtidig donerte mine kone og meg £6,000.- (dvs ca. N. Kr. 75,000.- ) til SSB.
Conny Larsson fikk også diverse gaver fra SSB analysert hos en ekspert... alt var bare juggel.